Engelsk influerer språket vårt mer enn vi realiserer. Har du for eksempel hørt om 80-åringen som hadde så godt minne at han kunne huske alle han hadde jobbet med? Join meg og Norges eneste tekstdoktor, Christine Calvert, i et lite møte om anglisismer – og hvordan de er alt rundt oss.
Nei, 80-åringen hadde ikke et godt minne. Han hadde god hukommelse, men slike nyanser kan være lette å overse om du oversetter fra engelsk til norsk.
I løpet av min tid som journalist i Dagbladet og NRK oversatte jeg en rekke engelske tekster, artikler og intervjuer med engelskspråklige kilder. Da var det viktig å holde det sammen for å unngå uheldige formuleringer og setninger som ikke ga mening. Dessverre la jeg stadig vekk merke til misforståelser og slurv blant mine pirer.
Fenomenet kalles anglisisme – ord eller uttrykk i norsk skrift- og talespråk som stammer fra engelsk. Det er særlig ord som er oversatt, men som ikke er i samsvar med vanlige regler for grammatikk eller orddannelse.
Anglisismer blir en del av språket
«Jeg og chicksa gikk rundt i byen og hang opp flyers. Alt ble lagt ut på snap, så bare sjekk ut storyen vår.»
Jeg reiste et øyenbryn da jeg hørte en russ si dette på bussen her om dagen. Et godt eksempel på hvordan engelsk affekterer oss og finner veien inn i språket vårt. Men hadde denne unge jenta sagt: «Jeg og jentene gikk rundt i byen og hang opp flygeblader. Alt ble lagt ut på Snapchat, så bare sjekk ut historie-funksjonen», ville jeg også begynt å lure.
Det er skremmende hvor naturlig det er å blande engelske ord inn i språket. Vi ofrer det ikke en singel tanke.
Funny tekstdoktor
Det bekrefter også tekstdoktor Christine Calvert, som selv er svært interessert i anglisismer.
– Noen mener anglisismer har infisert språket. Jeg har litt blandede følelser, men synes det er morsomt å legge merke til at folk ikke vet hva de gjør, sier hun.
Calvert er selv amerikansk, men har bodd i Norge siden 1975 og behersker språket bedre enn de meste av oss.
– For de unge som vokser opp i dag er anglisismer helt naturlig. Vi kan mene hva vi vil, men på samme måte som kj-lyden forsvinner, blir det flere engelske ord og uttrykk i språket vårt. Noen litt mer komiske enn andre, sier Calvert.
I andre ord påvirkes vi i så stor grad av engelsk i hverdagen vår at språket endrer seg kontinuerlig. Men det betyr ikke at det blir noe enklere å bruke.
– Det verste mine egne barn vet, er voksne som skriver sweet eller chill. Det syns de er kleint, ler hun.
Noen anglisismer er allrighte – andre ikke
I likhet med Calvert kjenner jeg også på litt miksede følelser. For mens anglisismer i noen tilfeller er helt okay, er de andre ganger helt fucka. Hvor tegner vi streken?
Jo, vi må skille mellom låneord som er opplest og vedtatt, godkjent og implementert – som for eksempel pub, mail, camping, CD, jeans – og de ordene som ligner på et av våre, men ikke betyr det samme.
Ta ordet «realize», som jeg brukte i ingressen. Det ligner på «realisere», men handler ikke om å oppfylle en drøm du har hatt siden barndommen. Det handler om å innse noe – altså en ganske annerledes betydning. Les derfor nøye gjennom teksten en ekstra gang før du publiserer eller sender den fra deg.
I den amerikanske valgkampen var det mye snakk om at Donald Trump dukket opp overalt – «Donald Trump is practically everywhere». Etter en runde i oversettelsen er det trygt å si at noe ble mistet i translasjonen. Du kan si mye om den amerikanske presidenten, men jeg tror neppe han er særlig praktisk.
Vil du ha teksthjelp av noen som er opptatt av godt norsk språk? Slipp en linje til oss i HvabeHager – eventuelt bare snakk med oss 🙂
– Magnus Lutnæs Aas, tekstforfatter i HvabeHager