Bør du f.eks. skrive osv. istf. etc. el. ikke? En forkortelse sparer deg for plass og tid, men det er vanskelig å skrive dem korrekt og samtidig bevare god flyt. Hvordan skrives forkortelsene egentlig, og hvilke er lov å bruke? Svarene vil kanskje overraske deg.
I en svunnen tid kunne et brev til kjæresten være uendelig langt, men så kom postkortet og begrenset plassen. Med mobiltelefonen og Twitter ble handlingsrommet enda mindre.
Vi har med andre ord blitt tvunget til å skrive stadig kortere tekster – samtidig som vi vil fortelle like mye. Bruken av forkortelser er derfor økende, men det fører med seg utfordringer. I de fleste tilfeller gjør de nemlig språket dårligere.
En tommelfingerregel er at tekstforfattere og journalister skal unngå forkortelser. Når vi som tekstforfattere skriver for bedrifter, avhenger det ofte av språkprofilen deres – hvis de har en – om vi bruker forkortelser. Er du usikker på om du og din bedrift bruker forkortelser riktig? Her får du vite hvilke dere kan bruke, hvilke som bør unngås, og hvordan forkortelsene egentlig skrives.
De vanligste feilene som skaper misforståelser
Leter du med lupen, finner du feil overalt. På Facebook, i nyhetsartikler, i reklamekampanjer, med mer. Vi som jobber med tekst har et ansvar for å formidle godt språk, men selv tekstforfattere og journalister gjør feil.
En av de vanligste feilene gjelder forkortelsen av måned eller måneder:
Måned, både i entall og flertall, forkortes nemlig ikke «mnd.», men «md.». Ja, det er faktisk sant!
En annen feil jeg ofte ser er forkortelsen av eventuelt:
Mange forkorter altså eventuelt til «evt.», men ifølge Språkrådet betyr dette faktisk «etter vår tidsregning». Den korrekte forkortelsen av eventuelt er «ev.».
«Mnd.» og «evt.» er eksempler på forkortelser vi skriver feil ved å legge til en bokstav for mye. Mens «mnd.» ikke betyr noe, har «evt.» faktisk en helt annen betydning enn «ev.». Det gjelder altså å holde tunga rett i munnen, spesielt med forkortelser som ligner, men ikke betyr det samme.
«Tilsv.» ligner for eksempel på «tils.», men førstnevnte står for «tilsvarende», og sistnevnte for «til sammen».
Ha kontroll på punktum
Et annet spørsmål du kanskje stiller når du skriver forkortelser, angår punktum. Hvor skal det stå og hvor mange skal det være? Ifølge Språkrådet er hovedregelen at forkortelser skal inneholde punktum, men det gjør ikke saken mye enklere.
«På grunn av» og «og så videre» forkortes «pga.» og «osv.», med punktum til slutt, mens «og lignende» og «blant annet» forkortes «o.l.» og «bl.a.».
Setter vi inn et ekstra punktum kan vi faktisk endre betydningen. Mens «el.» betyr eller, betyr «e.l.» eller lignende. Legger vi til et punktum etter «g», forandrer vi betydningen fra gram til gang, gate eller gift.
Språkrådets forkortelsesregler
Bruker du forkortelser er det noen generelle regler du bør huske. På Språkrådets hjemmesider lister de opp fire nyttige fakta om forkortelser.
- Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum.
- Det skal ikke være punktum i initialord (NRK, FN) og i forkortelser for mynt (kr), mål (cm, kvm, dl), og vekt (g, kg).
- I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program, bh-størrelse).
- I genitiv får initialord liten s (NRKs, FNs).
Ikke bruk unødvendige forkortelser
Det viktigste med en tekst er at den gir mening, og utformingen spiller nesten en like viktig rolle som selve innholdet. Mangler teksten din for eksempel tegnsetting, avsnitt og mellomtitler blir den nesten umulig å forstå. Dessuten er en tekst uten variasjon kjedelig, og det siste du vil er at leseren skal falle av.
Med hovedregelen om at forkortelser skal inneholde punktum, bør vi derfor trå varsomt.
Her er et eksempel på hvorfor:
En s. tekst full av forkortelser vsa. bl.a. en s. tekst uten såk. forkortelser e.l., er veldig forskjellig. Skriv istf. en tekst med div. hele ord, m.a.o. godt norsk og fl. lange ord.
Oversatt:
«En side tekst full av forkortelser ved siden av blant annet en side tekst uten såkalte forkortelser eller lignende, er veldig forskjellig. Skriv istedenfor en tekst med diverse hele ord, med andre ord godt norsk og flere lange ord.»
Dette var kanskje ikke den mest velskrevne teksten, men dere skjønner poenget.
Er du forresten en av dem som bruker forkortelsen «etc.»? Da sier jeg som Språkrådet; Bruk heller «osv.».
Og du? Ikke skriv «pr.» istedenfor per. Å skrive hele ordet utgjør akkurat samme antall tegn per melding.
Og forkortelsen av forkortet? «Fork.».
Ønsker du å si mye, men har liten plass? Våre tekstforfattere kan hjelpe deg med alt fra artikler og blogginnlegg, til søkemotoroptimaliserte tekster som får frem budskapet kort og konsist.
Forkortelsesordlisten
| bl.a. | blant annet |
| ca. | cirka |
| d.d. | dags dato |
| dept. | departement |
| div. | diverse |
| dvs. | det vil si |
| el. | eller |
| e.l. | eller lignende |
| ev. | eventuelt |
| eks. | eksempel |
| ekskl. | eksklusiv |
| evt. | etter vår tidsregning |
| fl. | flere |
| f.eks. | for eksempel |
| f.o.m. | fra og med |
| fork. | forkortelse |
| g. | gate, gang, gift |
| inkl. | inklusive |
| istf. | istedenfor/i stedet for |
| kl. | klasse/klokke |
| kr | kroner |
| m.a.o. | med andre ord |
| md. | måned eller måneder |
| m.m. | med mer |
| off. | offentlig |
| o.l. | og lignende |
| osv. | og så videre |
| pga. | på grunn av |
| pr. | per |
| sms. | sammensetning |
| tils. | til sammen |
| tilsv. | tilsvarende |
| t.o.m. | til og med |
| vedk. | vedkommende |
| vedr. | vedrørende |
| vs. | versus |
| vsa. | ved siden av |
| årg. | årgang |
| årh. | århundre |