Språket når du skriver tekst på nett

Jeg snakker ikke om norsk eller engelsk, men lettfattelig versus tunglest. På nett er nemlig feil språkbruk en av de sikreste veiene til å miste lesere.

Gode formidlere bruker enkelt språk – og omvendt

Mange er redde for at de ikke vil fremstå som like intelligente dersom de ikke bruker fagtermer og lange, innviklede setninger. Etter min mening er det gjerne motsatt. Å skrive handler om å formidle, og å formidle handler om å være pedagogisk. Det mest pedagogiske du kan gjøre er å gjøre budskapet lett å forstå.

Skrivetips: Før du begynner, se an publikum, tenk nøye gjennom det du vil formidle, forsøk å sette deg inn i leserens sted, og skriv budskapet i klartekst.

Snakk samme språk

Innenfor et fagfelt er det farlig lett å glemme hva som er allmennkunnskap og hva som er fagkunnskap. Ikke alle forstår det du tar for gitt, så tenk deg om før du bruker ord som hyperglykemi og musculus deltoideus.

Det er selvfølgelig flere sammenhenger hvor det helt riktig å bruke fagterminologi. Det viktigste er å huske på at du bruker ord som leserne kjenner og som det er naturlig for dem å bruke. Til eksempel vil en artikkel i Tidskrift for Den norske legeforening ha et ganske annet språk enn en sak om tilsvarende tema på VG.no.

Skrivetips: Skal du skrive for noen utenfor fagmiljøet ditt, få noen med en helt annen bakgrunn, gjerne en som tilhører målgruppen, til å se over teksten. Er den lett forståelig?

Ikke skriv akademisk, skriv norsk

Aktivt språk er lettere å lese. Spesielt i akademiske tekster har vi en tendens til å gjøre språket passivt, noe som betyr lite leservennlig. Passivt språk gjør at vi noen ganger har vanskelig for å skjønne hva som blir gjort av hvem. Enda en fordel med aktive setninger, er at de ofte blir kortere.

Eksempel:

I de neste to ukene vil utviklingen vurderes av Ola.

Ola vil de neste to ukene vurdere utviklingen.

Enig i at den siste klinger best?

Skrivetips: Spør deg selv om hvem som gjør hva. Subjektet skal som regel stå før objektet. Ta for deg en forskningstekst, forsøk å skrive den om til et aktivt språk og se hvilken forbedring det blir.

Svada, godt for hva da?

Det er lett å krydre tekstene våre med ekstra ord uten at det gir mer innhold. Vi tror det blir bedre, mens alt vi gjør er å gi leseren en guidet tur rundt grøten (slik som denne setningen om grøten – overflødig, den sier jo akkurat det samme som setningen før). Gjem ikke bort poengene, men stol på at det du har å si er nok i seg selv.

Unntaket…

Unntaket fra alle disse reglene er selvfølgelig dersom du ikke bryr deg om at tekstene dine skal bli lest, men har mest behov for å føle deg overlegen. I så tilfelle må du gjerne brife med alle fagtermene du kan komme opp med. Vis også hvor lange, men i virkeligheten meningsfattige setninger det er mulig å konstruere. Vær raus med fyllord, men spar på punktum, avsnitt og underoverskrifter. Og ja, lykke til med det! 🙂