«Easy reading is damn hard writing»

Jeg vet allerede litt om deg.

Leser du dette, betyr det sannsynligvis at du er over gjennomsnittlig opptatt av den gode teksten. Du vet kanskje hvem HvabeHager er – og hva vi gjør. Du følger oss muligens på Facebook.

Jeg vet også at du er en av de heldige. Du behersker minst ett språk. Du kan skrive og lese. Du kan leke deg med ord, setninger og formuleringer. Du kan ta frem pennen og bygge noe. Du kan plassere tankene dine i hodet på mennesker som sitter uendelig langt borte – og du kan forevige dem for å en gang bli lest av dem som ennå ikke er født.

Det er noe magisk over det. Så la oss gjøre det så godt som mulig.

Les mer

Det er lett å tenke at skriveferdigheter ikke egentlig kan læres. Noen bare har det. Men hva enn de har, må det ha kommet fra et sted.

Det stedet er andres tekster. Det er bøker, artikler, blogger og poesi. Gode skribenter er ivrige lesere, skriver språkpsykologen Steven Pinker. Å lese mer er det mest effektive – og morsomste (synes vi!) – grepet du kan ta hvis du vil bli bedre til å skrive. Noen snarvei er det ikke, men det er den sikre stien, tråkket opp av alle historiens forfattere.

Begynn med en vekker

Når du skriver en tekst, inviterer du leseren inn i din verden. Begynnelsen din må derfor fange oppmerksomheten på en måte som får leseren til å glede seg til ferden. Unngå å falle i strukturfella hvor du forteller hva du skal skrive, skriver det, og så skriver hva du har skrevet. Å gi indikasjoner på hva teksten handler om, såkalt signposting, er viktig. Det gir teksten en retning. Men det finnes mer engasjerende måter å gjøre det på:

• Skal du peke fremover, forsøk å åpne med et spørsmål. «Hva gjør oss mennesker til mennesker?» er en bedre åpning enn «I dette kapittelet skal vi drøfte hva som gjør oss mennesker til mennesker».
• Skal du peke bakover, forsøk å inkludere leseren i et felles prosjekt. «Som vi har sett (…)» er bedre enn «For å oppsummere foregående avsnitt, er (…)»

Vokt deg for kunnskapens forbannelse

Har du irritert deg over samtaler, foredrag eller tekster hvor du faller ut, eller som går over hodet ditt? Som regel er det ikke hodet ditt det er noe galt med. I en samtale kan du heldigvis enkelt stille oppfølgingsspørsmål, og du kan be om presiseringer. Det er nødvendig fordi vi hele tiden gjør gale antakelser om andres forkunnskap. Dette, en av mine kjepphester, kalles the curse of knowledge: Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å ikke vite noe du vet.

La alltid noen lese gjennom

Den ene konsekvensen av det er åpenbar: Vi må være forsiktige med forkortelser, sjargong og fagspråk. Andre vet ikke det du vet. Men forbannelsen er mer vidtgripende. Alle tankerekker og resonnementer gir mening for oss i det vi tenker dem. Men de er også en sum av vår personlighet, vår totale kunnskap, all vår erfaring og alle andre tatt-for-gittheter. Den eneste måten å forsikre seg på er å la noen andre lese gjennom teksten din.

I HvabeHager har vi en innarbeidet rutine på å alltid lese hverandres tekster før vi sender dem til kunder. Det er en del av vårt kvalitetsstempel. Vi slutter aldri å bli forbauset over brister vi selv er blinde for. Slik slutter vi heller aldri å forbedre oss.

Kunst og håndverk var aldri min styrke som barn, men jeg var en ivrig leser. Da jeg senere i livet tok en master i språklig kommunikasjon, valgte jeg å gjøre språket til mitt håndverk. I dag jobber jeg som tekstforfatter, og hvert ark og tomme dokument er et lerret. Det gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.

Så nå vet du litt om meg også.