De fleste av oss har kommet over en kronikk vi husker. En som treffer spikeren på hodet, og som får oss til å tenke litt lenger. Men, hvordan skriver man egentlig en kronikk? Og ikke minst, hvordan skal en GOD kronikk være?
Det har jeg spurt meg selv om, mer enn én gang. Derfor bestemte jeg meg for å finne ut akkurat det, hva som kreves. Resultatet: En kronikk på trykk i Adresseavisen torsdag 13. august 2015.
Poeng og premisser
Hovedprinsippet når du skal skrive en god kronikk, er å starte med konklusjonen. Altså, poenget først, deretter premissene. Det ene (!) hovedpoenget det er plass til per kronikk, gjør du lurt i å illustrere med et slående bilde. I denne sammenhengen er det snakk om et språklig bilde – nemlig anslaget. Anslaget ditt bør være noenlunde aktuelt, og det må være noe du har greie på. Prikken over i’en får du ved å finne en god tittel.
Tydeliggjør ditt mandat til å mene
Når du har redegjort for hva kronikken din handler om, er det rom for utdypning. Hvorfor er dette et viktig poeng? Og ikke minst, hvorfor har akkurat du mandat til å mene noe om saken. Denne delen kalles gjerne et faglig anker, og er nettopp det – et grunnlag for den videre teksten. Gjør inntrykk, og få leseren til å ville vite mer. Alle kan i teorien skrive en kronikk, det gjelder bare å finne riktig tema.
En god kronikk krever diskusjon
Sånn, den vanskeligste delen er unnagjort. Ja, for det mest krevende med å skrive en god, aktuell kronikk, er ofte nettopp det å finne ett godt hovedpoeng. Den største delen av en kronikk, er imidlertid diskusjonsdelen. Her kan du boltre deg med eksempler, sammenligninger, påstander etc. Husk å velge ut det som er mest relevant. Bruk mellomtitler, det gjør det enkelt å skumlese teksten. Og sett punktum. Ofte.
Det enkle er ofte det beste
En kronikk er ikke en journalistisk tekst, da den skrives av en forfatter uten tilknytning til redaksjonen. Den skal heller ikke være akademisk. Dette betyr, at du bør strippe kronikken din for fremmedord og forkortelser. Du skriver for alle, og gjør deg selv en bjørnetjeneste om du formulerer teksten tyngre enn den behøver å være. En bil er en bil, ikke et motorisert fremkomstmiddel, om du skjønner hva jeg mener?
Skap en ramme – og en god leseopplevelse
Du har fått leseren på kroken, har redegjort for bakgrunnen til at du skriver kronikken og du har diskutert. Da er det på tide med en avslutning. Om du klarer å koble anslaget ditt til avslutningen, er du god. Og da er kronikken god, den har i alle fall et godt utgangspunkt. God struktur skaper en ramme rundt kronikken, og får mest sannsynlig leseren til å huske den som det du ønsket da du kvesset blyanten – en god leseopplevelse.
Huskeliste for kronikkforfattere (to be)
Så, kort oppsummert, for å være best mulig utrustet i kronikkverden, bør du ha
- konklusjonen klar – og først i teksten
- en god tittel samt en beskrivende ingress
- et anker, som setter dagsorden
- en diskusjonsdel
- en tydelig og gjennomtenkt avslutting
- et telleprogram – de fleste redaksjoner tillater et sted mellom 5000 og 10 000 tegn
- klare skiller mellom meninger og fakta
- is i magen – det kan ta tid å få kronikken på trykk
Lykke til!
– Sara Husby, tekstforfatter i HvabeHager