Tekstforfatterbloggen

Jeg elsker AI, men ...

Skrevet av Camilla Hager | Oct 21, 2026, 10:29:03 AM

Det siste året har jeg delt lite, men tenkt desto mer. Spesielt på hvordan mange bedrifter, uten å skjønne det, skyter seg selv i leggen når de bruker AI.

Det er noe som har lugget helt siden ChatGPT ble allemannseie, og etter å ha lært tusenvis å bruke AI, kommer jeg stadig tilbake til dette:

– Er det bare positivt det jeg gjør? Eller bidrar jeg til enda mer støy?

Jeg vet hva jeg står for og hvordan jeg VIL at folk skal ta i bruk teknologien. Men noen vil alltids drite loddrett i at AI er best som assistent, ikke som vikar.

Og jo flere sjelløse LinkedIn-innlegg jeg ser, og jo flere nyhetsbrev jeg får om hvordan jeg kan produsere 19 artikler i timen, desto mer kjenner jeg at noe stritter imot.

Pliiis, vi trenger ikke mer innhold

Jeg tror mange virksomheter er i ferd med å gjøre seg selv en real bjørnetjeneste. For når vi kan produsere enorme mengder innhold i rekordfart, er det lett å bli fartsblind.

Økt produksjon ≠ bedre kommunikasjon. Tenk hvis det faktisk er motsatt?

Hva hvis alle disse innleggene, artiklene og nyhetsbrevene gradvis gjør merkevaren mindre interessant? At dere i stedet for å skille dere ut, heller blir mer lik alle andre – helt til dere drukner i mengden?

Jeg bruker AI-verktøy hver bidige dag. Til å bli mer produktiv, sparre, grave dypere, stramme opp tekstene mine når jeg babler i vei og få et nytt blikk på det jeg har skrevet. For å nevne noe. Så det er ikke teknologien som plager meg. Men å fylle verden med enda mer generisk grøt som ingen har bedt om?

Count me out.

Det gnager meg når folk ser ut til å glemme å spørre seg selv:

– Hvem skal lese dette, og hva foregår oppi topplokket deres?

– Hvorfor skriver jeg?

– Hva vil jeg egentlig si?

Og ikke minst:

– Hvorfor skal de gidde å lese det jeg skriver …

… hvis de like gjerne kan få AI til å spytte ut svarene på det de lurer på?

Å skrive er like mye å tenke

I 14 år har jeg holdt skrivekurs som handler om å finne det viktigste budskapet, ta på seg leserens briller, spisse argumentasjonen og gjøre komplisert stoff lett å forstå.

Men blir skrivefaget mindre viktig bare fordi maskiner kan formulere før vi rekker å skru på hjernen? Nei! Når det å formulere blir easy peasy, blir også kvaliteten på tankearbeidet bak desto viktigere.

En god tekst er 80 % research og grunnarbeid og 20 % faktisk skriving, pleier jeg å si.

Så hva skjer hvis du ber AI om å hoste opp «et engasjerende innlegg om X» og bare publiserer det du får uten noe mer om og men? Jo, du hopper samtidig bukk over det som gjør at teksten din faktisk er verdt å lese.

Hva gjør tekstene deres verdt å lese?

Gud og hvermansen kan skrive pent og pyntelig (og kanskje er det ikke lenger pent og pyntelig vi vil ha …?). Hva hvis det ikke senker lista, men faktisk hever den? Fordi det betyr at vi ikke kan skrive «5 tips til …»-saker uten personlighet, men i større grad må bygge tekstene våre på erfaringene, perspektivene og meningene våre. Og ikke minst må vi finne vår egen, unike skrivestemme (enten vår egen eller bedriftens) siden så mye annet høres likt ut. At det er alt dette som nå må til for at folk skal stoppe opp og velge å lese akkurat det vi har å si.

Og hvis alt dette forsvinner i effektiviseringsjaget, hva sitter vi egentlig igjen med?

Det blir ikke akkurat enklere når folk i samme virksomhet bruker AI på vidt forskjellige måter heller. Mens noen knapt har logget seg inn, produserer andre tekster på autopilot og er strålende fornøyde med det. Da blir det fort tilfeldig om tekstene faktisk høres ut som dere (og holder faglig mål, ikke minst).

AI-en som utfordrer

Så ja, jeg har grublet mye det siste året. Og har landet omtrent her:

Jeg kan ikke hindre noen i å ta snarveier. Men det jeg kan gjøre, er å hjelpe virksomheter med å bli tydeligere på hvem de er, hvordan de vil høres ut og hva de står for, og så bygge det rett inn i AI-verktøyene de allerede bruker.

Derfor har jeg begynt å lage skreddersydde AI-agenter som fungerer som skrivecoacher. De kjenner bedriften, skrivestemmen og hvordan dere jobber med tekst. Ved å være mer coach enn assistent, kan agentene hjelpe folk å skrive bedre, uten at personligheten og det dere står for drukner i teflontekst.

Slik jobber jeg med AI-skrivecoachene

PS Nysgjerrig på hvordan AI hjalp meg med denne teksten? Jeg sparret muntlig med skrivecoachen min (ChatGPT er best her, synes jeg) mens jeg spaserte til jobb i morges. Den hjalp meg med å sortere tankene. Men selve teksten har jeg skrevet sjæl.

Foto: Kilian Munch for Norengros