Tekstforfatter med poop-emoji i hånden

Som hundemøkk så fersk at det damper av den.

En blaut, lang kabel du nettopp har tråkket i. Febrilsk prøver du å skrape styggedommen vekk fra skosåla mens du forbanner hundeeieren. Den råtne eimen vil henge over deg som et spøkelse resten av dagen.

Kan du forestille deg det?

Målet mitt var ikke å skrive en drittekst. Jeg ville bare få deg til å rynke på nesen.

Og illustrere noe jeg har lyst til å dele med deg: effekten av sansespråk og hva som skjer når du frir til sansene med ordene du velger. I dette tilfellet vekket jeg ingen positive følelser (beklager det). Men det kan du.

 

Bilder som fester seg

Med sansespråk kan du lokke frem barndomsminner, røre hjerter, tenne gnister og fyre opp under engasjement – og veldig mye mer.

Da jeg var barn, beskrev storebroren min smaken av blåskjell. «Som et dukk i sjøen», sa han. Salt, kaldt, fuktig, sommerlig og naturlig var noen av assosiasjonene jeg fikk. Et bilde så klart at det fortsatt dukker opp hver gang jeg spiser blåskjell. Som et dukk i sjøen.

Når det blir brukt på riktig måte, er det den effekten sansespråk har.

 

Blås liv i bokstavene

I motsetning til hva mange tror, er ikke dette et virkemiddel forbeholdt fargerik poesi. At journalistene i Dagens Næringsliv gang på gang viser forbilledlig bruk, er et godt bevis på det. Ryktet sier at de til og med har egne kurs hvor de blant annet lærer om gode skildringer.

En tekst med et sanserikt språk treffer alle med større kraft. For uavhengig av hvem vi er og hvor vi jobber, lar vi oss bevege og rive med av sansene våre.

 

Derfor virker det

Et budskap skrevet med sanseord etterlater et sterkere inntrykk og øker sjansen for at innholdet legger seg på leserens minne. Hvorfor? Uten slike ord, prosesserer hjernen tekst bare som informasjon. Forskere har vist at hjernen lyser opp på ulike steder når du leser sanseord. Den oppfører seg som om du virkelig smaker salte karameller, ser en glødende solnedgang – eller lukter hundedritt.

 

Dette er sanseord

Ord du kan se

Dette er ord som er knyttet til syn og farge, form eller utseende, som for eksempel gnistre, tåkete, grå, skinne, skurre, stråle og kantete.

Ord du kan høre

Dette er ord knyttet til hørsel og som beskriver lyder, som for eksempel knirke, brak, alarmerende, bjeffe, kurre, murre, synge og skrikende.

Ord du kan lukte og smake på

Lukt og smak henger tett sammen, og sansene kan du berøre ved å bruke ord som bitter, sødmefylt, fristende, smakfull, en fryd for ganen, futt og nybakt.

Ord du kan ta og kjenne på

Dette er ord som er knyttet til følesansen og beskriver blant annet teksturer og temperatur, som for eksempel ru, lun, fløyel, fuktig, smøremyk, beinhard og grumsete.

Ord som beveger

Bevegelse hører også hjemme her, selv om den ikke er en av de fem sansene. Tenk ord som humpete, lynrask, vibrerende, bremse, suse, steile, danse, rocke og smyge.

 

Men hvordan blir det i praksis, lurer du? Noen eksempler på tekster før og etter:

«Vi gir deg god oppfølging hele veien.»

 

«Et dytt i riktig retning, et heiarop eller klapp på skuldra – vi er med deg hele veien.»

 

«Når familien kan spise samme mat, øker sjansen din for å lykkes.»

 

«Når familien kan samles rundt samme gryte, øker sjansen din for å lykkes.»

 

«Leke- og aktivitetsutstyr har en variert sammensetning og appellerer til lek for barn i alle aldre.»

 

«Barn i alle aldre vil juble over det velutstyrte aktivitets- og lekeområdet.»

Finn opp alternativer til kruttet

Når noe ikke føles rett, gir det en bismak, og noen ganger må vi bite i det sure eplet. Det klinger godt når noen treffer spikeren på hodet. Vi vil ha ferske nyheter og barn som er til å spise opp. Enkelte er sukkersøte. Andre er sure sitroner. Vi møter motstand og får innimellom hard medfart.

De kjente klisjeene kan være fine de, altså.

Men enda bedre blir det om du styrer mot noe mer originalt, som varianter av de kjente. Eller noen du drar opp fra egen hatt.

Nylig ramlet jeg over en nydelig formulering jeg gjerne adopterer. Forfatteren Håkan Nesser beskrev en trøstende uttalelse som «språklig balsam» Jeg hadde aldri hørt uttrykket før og googlet for å sjekke om andre hadde skrevet noe lignende. Det var det ikke. Både unikt og himla godt sagt, med andre ord.

Så hvorfor ikke prøve å sette ord på noe på en litt annerledes måte?

Utfordre skrivemuskelen og se hvor mange ulike måter kan du beskrive dette på:

  • At noe går fort
  • En ny tropisk juice
  • En karismatisk person
  • At du er bedre enn konkurrentene
  • En replikk fra svigermor

Eller disse uttrykkene:

  • Rask som lynet
  • Søt som honning
  • Skarpeste kniven i skuffen
  • Et hestehode foran

Proff-tips: Forsøk å variere mellom sansene du frir til, slik at du treffer flere. Folk har nemlig ulike preferanser, også når det kommer til dette. Det som er søt musikk i noens ører, blir kanskje for ullent for andre.

 

Involver du flere sanser, inkluderer du også flere lesere.

Passe dose i riktig rett

Som tekstforfatter har jeg erfart at sansespråk kan løfte de fleste tekster, uavhengig av hvor døll tematikken er eller hvor anonymt utgangspunkt du har. Det betyr likevel ikke at de alltid egner seg. En tekst kan være informativ, lettlest og duge utmerket til sitt formål – uten sanseord.

For hva om du ble møtt av dette når du du logget deg inn på Altinn?

«Lyst på en forsmak på skatteoppgjøret? Se selvangivelsen og regn på hvor stor jafs av sparekontoen årets baksmell vil ta.»

Du skjønner tegninga.

Og du? Om denne teksten ble litt for mye for din smak, vit at jeg med viten og vilje veivet vilt med konfettirøret. Litt glitter holder i massevis.

 

Vil du ha hjelp med å forfatte tekster med mer schwung? Snakk med oss, da vel!

 

P. S. En liten kommentar til den oppmerksomme leser: Jeg kunne sagt noe om forskjellen på metaforer, similer, analogier og sansespråk, men det sparer jeg til en annen gang. Det er reisen vi tar leserne med på som betyr noe, ikke navnet på flyselskapet. Virkemidlene dreier seg om språklig bilder, og for enkelhets skyld har jeg kalt alt for sansespråk i denne teksten.